De første bilene hadde for det meste bakhjulsdrift. Dette skyldtes det faktum at det på begynnelsen av det tjuende århundre var strukturelt vanskelig å implementere ideen om å kjøre hjul i en massebil. Men på 30-tallet begynte forhjulsdrevne biler å dukke opp, noe som ble populært på 60- og 70-tallet.
Det er verdt å merke seg at moderne teknologier som hjelper sjåføren til å kjøre bilen, praktisk talt utjevner front- og bakhjulsdrevne kjøretøy både i forbrukerkvalitet og i sikkerhet og kontrollerbarhet. Derfor blir valget mellom forhjulsdrift og bakhjulsdrift ofte bestemt av bilens klasse: dyre biler er bakhjulsdrift, budsjettbiler er forhjulsdrift.
Forhjuls-trekk
Når det gjelder masseproduksjon, er forhjulsdrevne biler billigere enn bakhjulsdrevne. Også er forhjulsdrevne biler med rette ansett som tryggere og bedre kontrollerbare under akselerasjon og til og med kjøring, på forhjulsdrevne biler er det lettere å komme seg ut av en glidning. I tillegg har forhjulsdrevne biler litt bedre langrennsevne - drivhjulene løper ikke på et hinder, men overvinner det.
Imidlertid, med en kraftig akselerasjon, fordeles vekten til bilen på bakhjulene. De fremre drivhjulene avlastes og akselerasjonseffektiviteten reduseres. Når gasspedalen trykkes kraftig på rattet, kan reaktive krefter overføres under visse forhold, og rattet kan trekke ganske voldsomt. Under isete forhold, kraftig regn, sludd på forhjulsdriften er det fare for riving, noe som er vanskelig å takle for en uforberedt sjåfør. Derfor anbefales det på forhjulsdrevne kjøretøy at du kjører inn i svingene med sikker hastighet og bruker gasspedalen mer forsiktig.
Mindre betydningsfulle mangler ved frontdriften er den lavere påliteligheten til overføringsenhetene og deres mer arbeidskrevende reparasjon, samt de begrensede rotasjonsvinklene på forhjulene.
Bakre stasjon
Vanligvis driver bakhjulsdrevne kjøretøyer mer enn forhjulsdrevne kjøretøy. Derfor blir de ansett som mindre sikre. Derfor er bakhjulsdrevne utenlandske biler utstyrt med forskjellige elektroniske systemer som øker kontrollerbarheten. Og eierne av de innenlandske bakhjulsdrevne "klassikerne" prøver ganske enkelt ikke å akselerere på is og i kraftig regn. Det er av denne grunn at ulykkesstatistikken er den samme for biler med hvilken som helst type stasjon. I tillegg er det lettere å eliminere glidning som allerede har skjedd på et bakhjulsdrevet kjøretøy enn på et forhjulsdrevet kjøretøy. Men for dette må sjåføren finne ut dyktigheten til å slippe bensin mens han dreier rattet i retning av en glidning til den er automatisk. Med tilstrekkelig føreropplæring gjør bakhjulsdrift det lettere å svinge i en kontrollert glidning.
Mindre signifikante ulemper ved bakhjulsdrift er høyere kjøretøyvekt på grunn av propellaksel, samt mindre brukbar gulvplass i kabinen på grunn av tunnelen der samme propellaksel passerer.
Oppsummert alt det ovennevnte kan det bemerkes at forhjulsdrift har en fordel på glatte veier, og bakhjulsdrift på tørr asfalt.
